Sassi har måttet venne seg til et liv som alenehund, og det tror jeg ikke bare har vært lett. Ho sørga veldig den første uka, men nå går det jo bedre, hunder tilpasser seg tilværelsen ganske greit. Det jeg har lagt merke til, er jo det at ho har støtta seg mye på Janka i ting og tang. Har jo alltid vært skeptisk, men nå er det økt på litt, så vi må faktisk trene på å gå turer på ukjente områder, for det var blitt utrolig skummelt! Sassi har alltid vært mammadalt, men nå fotfølger hun over alt, og er utrolig pågående til tider. Så vi er i gang med sosialisering- og miljøtrening, samt at vi kjører på med lydighet og trikse-øvelser, må jo være litt gøy og, dette her 😁
Nå er det kommet en haug med snø, så utfordringen blir å finne områder der det går an å trene, eller bare løpe litt. Er jo bare skiløyper over alt, og vi er jo ikke populære om vi går der uten ski, he he....
Kroppen er stiv og støl etter måking, så nå tar vi turen til butikken, og så går vi kosetur etterpå....
Fineste, og besteste Sassi mi 💖
