I alle fall kom vi oss avgårde, Marit, Janka og jeg. Jonas stakkar trodde han og skulle bli med, for han satt i bilen, i buret til Janka, og lurte på når vi skulle kjøre... Alle bissene i heimen der ble vel nokså snytt, for INGEN av de skulle være med, de måtte pent ta til takke med Jarle noen dager. Og de koste seg noe voldsomt, har jeg hatt inntrykk av. Men Jarle, han følte seg kanskje litt ensom??? Uten sin kjære Marit. De snakket i alle fall på telefonen hver dag, og tekstmeldinger fløy frem og tilbake så telefonen nesten gikk varm. Men neste gang Jarle, da blir du med, ikke sant????
Da vi ankom Fjand camping om ettermiddagen, lurte vi fælt på åssen folka til han Caro var. Tenk om de ikke pratet så mye, og egentlig ikke ønsket å ha oss der. Vi undret vel og lenge på dette, før vi endelig spurte om når vi kunne ta turen for det første møtet. Har alltid undret meg over at vi mennesker er så flinke til å ta sorgene på forskudd. For Torben og Bente var jo bare helt skjønne!! Vi ble tatt imot på en måte som gjorde at en ble varm helt inn i hjerterota... Og Caro?? Ble forelsket med en gang!!! For en utrolig sjarmør, kunne gjemt han i bilen og tatt han med hjem...!
Søndagen gikk med til å bli kjent, heldigvis ble han godt tatt imot av Janka. Skjedde ikke så mye denne dagen, men vi hadde jo GOD TID, skulle ikke hjem før tirsdags kvelden... Etter å ha vært hos Caro noen timer, dro vi tilbake til campingen, og koste oss med godt drikke og mat.
Så ankom mandag, og vi ventet jo bare på at klokka skulle tikke seg mot møtetid. Slo ihjel tiden med å gå en tur, utrolig grei plass når du hadde hund med, slapp å kjøre avgårde for å gå en god og lang tur.
Så bar det endelig avgårde med oss. Janka var gira på å komme inn i haven, og flørten startet godt i dag og. Imidlertid trakk Janka seg vekk hver gang, så Caro ble vel kanskje litt frustrert??! Men Janka flørtet og flørtet....., og Caro lot seg ikke be to ganger, men ble sliten til slutt, så Janka ble lagt i bilen.
Etter en stund fant vi ut at vi skulle ta en tur i hunde-skogen, der Caro går tur hver dag. Det er en egen plass for hunder som er inngjerdet, og der hunder kan gå løse om du har kontroll på de. Torben har fått i stand denne plassen, og det er jo helt utrolig, noe så flott!!
Vi spaserte avgårde, for det var rett i nærheten av der de bodde. Planen var at Janke skulle være i bånd, og Caro løs. Kanskje det da kunne skje noe??? Pøh, det var det SISTE Janka kunne tenke seg så lenge hun gikk i bånd! Caro ble pent satt på plass, og dett var dett!! Da lurte vi på om kanskje alt var forbi, men jeg slapp Janka løs, og da koblet flørtegenet inn igjen. Imidlertid ble det ikke så voldsomme ting som skjedde i denne skogen, og Marit så ganske mørkt på det... Hadde vi reist så langt og så fikk de det ikke til???? Men jeg hadde sett mine tegn, 3 hvite fjær, og visste innerst inne at dette kom til å gå bra. Vi avsluttet dagen hos Torben og Bente, og kjørte tilbake til campen. Der tok vi oss en lang og god tur, matet høner og kaniner (kaninene bare tøt ut av et hull i veggen, utrolige mengder!)laget litt mat, og sovnet ganske fort alle tre.....
Marit var ikke helt i humør hjemreisedagen, men sa til henne at dette kom til å gå bra, har sett mine tegn, alle gode ting er tre osv..... SMIIIIIIIL Marit!! he, he, tok ikke lange tiden før ho lo igjen... Så ble vi enige om at vi kunne bli en dag til om det trengtes, Jarle satt klar til å forandre billetten, og jeg måtte ringe NAF for å avbestille eu-kontroll på bilen (men rakk jo den da, og bil er DYRT!!!!!)
Vi gjorde oss klare til å reise, vasket hytte og pakket. Så ankom vi hos Caro, og Janka var helt VILL for å komme inn i hagen!!! Dro og dro i båndet så jeg nesten datt så lang jeg var! Vi hadde ikke fått i oss en kopp kaffe en gang, så FIKK DE DET TIL!!!!!!! Jubelen sto i taket (sier man det ute i friluft??), og vi var vel så lettet alle sammen at vi så helt fjollete ut!
Torben mente at dette skulle Caro IKKE gjøre igjen, for en traumatisk opplevelse for hans skjønne hund! Spørs om Caro er enig, men glimtet i øyet til Torben tilsa nok at Caro får lov, om noen vil bruke han igjen... Og det er det vel noen som vil??? En så snill og rolig hund skal du lete lenge etter, ikke mye ØP-nykker i den hunden der, asså!!
Marit fylte ut papirer så blekket sprutet, vi skålte i champagne og hadde det helt topp! ALLE pustet lettet ut, Marit pustet vel mest.....he he..... Så fikk vi deilig mat (som vi fikk hver dag vi var der, tenk så snille!), og så var det på tide å kjøre heimatt. Takk Marit, for en utrolig tur, du er bare helt fantastisk!!!!! Og så vil jeg takke Jørgen for at han alltid fikk oss til riktig sted.....
Vi fikk aldri se havet, men fikk hver vår store vannblemme, så litt vann ble det jo!!!
Janka har vært ekstra klengete den første uka, og er det vel litt ennå, men nå kan hun ta seg en avstikker som før når vi er på tur. Er mer kosete, og roligere??? Lurer på om hun ikke er blitt litt mer avslappet til ting, virker ikke som om hun bryr seg så mye om bagateller lenger... Traff en jogger i skogen som kom bardus på, og hun bjeffet ikke en gang!!! Skal se voksengenet har satt inn for fullt!!
Ikke mye som vises foreløpig, men tar bilder hver uke...
Ser vel ikke så mye før etter 4 eller 5 uker, men det virker jo som en EVIGHET!!! I mellomtiden går vi tur, og her er et bilde av vannet vi går til hver dag, der får vi ro i sjelen...
Da er det kvelden her hos oss. Lørdag imorgen, fri, hurra!!! Ikke noen vekkerklokke, ingen hast med å komme ut av døra, sukk, så deilig...... Kaffe, sein frokost, avis, og så bærer det til skogs..... Etterpå er det hjem og legge opp 2 lakter ved... Stønn!!! Men du verden så deilig det er når alt er gjort!!! Da blir det mer kaffe, og sofakos......
Heisann!!
SvarSlettHer er det jeg la merke til på Lexies 2. uke i svangerskapet:
"Veldig opptatt av mat og matrester! (Våre matrester blir betraktet som hennes og det er ikke vanlig med slik overdreven matinteresse... Virker ellers mer harmonisk. Ikke det at hun ikke reagerer i det hele tatt, men hun tar det meste med mye større ro enn før."
Det er jo som å lese om Janka nå!!!!! Så spennende!!!
Klem fra oss og Bissene.