I dag ble det langtur i skogen ganske tidlig, for jeg skulle avgårde til Kilsloftet og spise deilig elgsuppe! Dro avgårde med min mor, min tante og hennes mann. Åh, så mette vi ble... Fikk en hel suppeterrin full, og enda kunne vi få påfyll. Tror jeg spiste 4 tallerkner med suppe, og en haug med flatbrød til... Men hadde god plass til den hjemmelagede søsterkaka som følger med. Utrolig godt!!! Kilsloftet er en plass der de selger malerier, ting laga av elg/hjorteskinn, masse fine håndarbeider, saueskinn, smykker, keramikk i alle varianter, og masse annet. Jeg kjøpte meg en brun tovet lue, og to tallerkner med dyremotiv, en med ulv på. og en med ørn på. En utrolig gøyal plass, kan kikke og kikke i evigheter, og har jo mest lyst til å kjøpe servise på servise med keramikk... Sukk, tenk å ha en FULL lommebok til alle tider!!!
Da jeg kom hjem var i ute på jordet og løp villmann... Du store alpakka som Janka løp.... Var en haug med svaler som fløy i gresshøyde, og DET er gildt det! Sto bare og måpte og lurte på om dette kunne være bra??? JANKA, GRAVIDE HUNDER LØPER IKKE SÅ FORT....!!!!! Snakk om å oppføre seg verdig!!! Var som en tornado ute på jordet..... Men det går vel bra..........................?! Godt de små ligger så beskyttet, he he.......
Etter noen timer på sofaen (lurte lenge fælt på om jeg skulle gjøre noe annet fornuftig, men sofaen vant!) fant jeg ut at vi kunne ta en kveldstur før vi skulle finne senga. Vi gikk langs E18 i kveld (bor nesten vegg i vegg med den), for jeg tenkte vi kunne se om vi så noen bevere i vannet. Det er nemlig to bevere som har holdt til i vannet rett over veien hele sommeren... Artig å se på! Og de var der i kveld og, men så typisk, glemte kamera.... Når vi går videre kommer vi til en næringspark, der pleier vi å gå mye om vinteren. På sykkelstien hopper det plutselig ut en padde, og Janka skvetter til... Nesten så vi fikk krampe i livmora begge to, for jeg støkk til da Janka skvatt... Dette har vi vel igjen for, etter å ha gått tusenvis av mil med Aud Inger som har ormskrekk... Blir jo skremt av skolisser og pinner og vet ikke hva...! Men blir mye artig ut av det da!!!!
Så kom vi litt lenger, og der i grøfta lå lille frøken harepus!! Den var død, antakelig påkjørt av en bil. Janka synes dette var fryktelig spennende, men ble ikke vill og gal, men snuste og snuste på denne lille frøkna som lå der. En liten unge fra vårens kull.... Janka så helt bedrøvelig ut, og snuste og snuste, og kikket på meg. Etter en stund ville jo jeg videre, så jeg halte Janka med. Kom ikke så veldig langt, for ho hadde lim under labbene, og ho kikka stadig bedrøvet på meg. Så snudde vi, og hun løp avgårde til denne haren. Snuste og snuste, og så på meg med triste, store øyne.... Vi ble stående en stund, men kunne jo ikke tilbringe natta der i regnet, så jeg dro henne med igjen... Kom så, vi skal HJEM!! Vi gikk vel en 100-150 m med lim under potene, og Janka 5 skritt bak.... UTROOOOLIG tungvint!!! Snudde meg rundt og spurte om vi skulle gå den andre veien, og dermed piler Janka avgårde i racerfart, rett til der haren ligger.... Der satt hun seg ned, ville IKKE gå!!!! Tok en lang stund før jeg fikk henne med meg. Lurer på hva hun sanset??? For en merkelig oppførsel, har aldri opplevd makan!! At haren var død luktet hun nok, men at hun ikke ville gå derfra??? Hun så hele tiden på meg som om hun ville fortelle meg noe, og hun var så bedrøvet i blikket...... Hmmmm, det var en mystisk hendelse, men dyrene sanser mer enn vi aner.................... Satser på at morsgenet slo inn, og at hun ville vise sin medfølelse for haren, for en blir jo VELDIG emosjonell når en er gravid....Ikke sant? Det er et tegn det???? Eller????
Da er det kveld nok en gang, klokken er 22:39... MÅ få orden på den klokka i bloggen, for den viser jo helt sinnsyke tider for når jeg skriver..... Gleder meg til å lese Marit sin blogg etter turen til Danmark!! Da var det plutselig natt, og ny jobbedag i morgen (SUKK!!!!!)
Hei på deg:o) Koselig at du har begynt å blogge.
SvarSlettNå skal vi følge med på dere fremover og glede oss til valpene kommer<3<3
Hilsen Anita Lo